2) Du var romersk stattholder i Gallia Aquitania (Dagens sør-vest-Frankrike). Din skikkethet som embetsmann var et tilbakevendende spørsmål helt opp til rikets fall.
År 60 f.kr.
Jeg sitter her og ser utover mitt rike, som jeg har erobret på bare to år. Stillingen som hærleder er vel fortjent. Det er bare jeg som kan kalles for en ekte krigsherre. Endelig kan jeg leve livet akkurat som jeg vil, rikdom er en fantastisk men fortjent ting når det gjelder meg i alle fall. Det er så deilig og ha makt over denne byen. Jeg er også stolt over min klienthær som gjør nøyaktig som jeg sier. Vi har hatt våre uenigheter, men de har ikke mye valg når det er jeg som hersker. Senatet klager hele tiden på at en mann som meg kan ha så stor makt. Men jeg har fortjent dette fullt ut. Jeg skal gjøre verden til mitt rike en dag, jeg er den eneste personen i verden som kan gjøre dette til en suksess. Hadde det ikke vært for Spania hadde jeg aldri kommet til å ha makten over denne byen. Stillingen som stattholder gjorde jammen susen, jeg må selv si at jeg er god til å kontakte de rette folkene og de rette landene, bare se på meg nå, ingen kan ta fra meg makten.
År 44 f.kr.
Jeg er så sinnsykt lei av denne borgerkrigen. Jeg nekter å oppløse hæren på grunn av senatet som tror de eier alt sammen. Jeg vurderer faktisk å utrope meg selv til diktator, kanskje til og med på livstid. Men først må jeg få støtte fra folket og ikke minst hæren. Jeg tror ikke det kommer til å bli noe problem, det skal gjøre susen tenker jeg. Jeg tror fortsatt at jeg kan gjøre suksess, det tar bare litt tid. Min tante var innom i går for å gi min støtte, det gjorde godt, hun tror at folket og hæren kommer til å godta meg som diktator. Marius kom også innom en snartur, han var utrolig nok mer skeptisk til min kommende avgjørelse. Det fornermet meg dypt, så jeg ba de om å dra før jeg gikk løs på min tante`s mann. Jeg er litt ustabil for tiden, men jeg har tro på at jeg kommer til å klare det, så lenge jeg har støtte fra familien, folket og hæren.
